Vi lager programvare for personalplanlegging – og vi er lidenskapelig opptatt av hvordan denne programvaren kan transformere og forbedre arbeidshverdagen for millioner av mennesker. Vi er også begeistret for måten bransjen utvikler seg på og formes for fremtiden.
Derfor er vi fascinert av kunstig intelligens i programvare for personalplanlegging, og vi mener dette er et av de mest spennende elementene i bransjens utvikling.
Men alle er ikke like begeistret som oss. Fagpressen er full av historier som beskriver frykten for hvordan automatisert tidsplanlegging og kunstig intelligens i personalplanleggingsløsninger vil skape dårlige ledere, være til skade for ansatte og få bedrifter til å presse medarbeiderne sine enda hardere for å maksimere fortjenesten.
Er denne frykten berettiget?
Før vi besvarer spørsmålet, vil vi forklare hva kunstig intelligens i programvare for personalplanlegging gjør:
- Den bruker data for å hjelpe deg med å ta bedre beslutninger for bedriften og medarbeiderne.
- Den hjelper deg med å skape større medarbeiderengasjement, få mer innsikt og øke avkastningen på investeringene.
Hvis bedriften din bruker (eller ønsker å bruke) virksomhetsdrivere for å lage mer nøyaktige tidsplaner, bør du absolutt følge med på fremskrittene innenfor kunstig intelligens i programvare for personalplanlegging. Det er kort sagt en videreutvikling av eksisterende teknologi, som alle bedrifter som ønsker å bli bedre, kan bruke for å optimalisere både HR og drift.
Fremskrittene innenfor kunstig intelligens skaper altså mye begeistring, men teknologien blir også møtt med frykt, bekymring og kynisme.
Her er noen av de viktigste spørsmålene fra dem som frykter kunstig intelligens i programvare for personalplanlegging, og vårt syn på om frykten er berettiget eller ikke:
Kommer kunstig intelligens til å erstatte arbeidsplasser?
Vårt svar er veldig enkelt: Kunstig intelligens kommer aldri til å erstatte mennesker fullstendig, og vil ikke (i alle fall ikke innen overskuelig fremtid) handle på samme måte og like nyansert som et menneske.
Hvis du vil, kan du selvfølgelig la en løsning med kunstig intelligens handle autonomt. Fordelen med personalplanlegging med kunstig intelligens er imidlertid at løsningen gir deg forslag som gjør det enklere å ta de beste beslutningene for bedriften din.
Derfor bør vi se på bruken av kunstig intelligens i programvare for personalplanlegging som en forbedring – ikke som en erstatning for en medarbeider.
Her er et eksempel: I Quinyx – både i PC- og mobilvisningen – får lederne dine en «smart liste» over folk som kan dekke opp en vakt hvis en medarbeider for eksempel har blitt syk eller er på ferie. Dette er lister over tilgjengelige medarbeidere sortert etter blant annet relevans / sannsynlighet for at de påtar seg vakten, kompetanse, tilgjengelighet og lyst til å jobbe.
Lederen kan velge den beste medarbeideren til å dekke opp den ledige vakten, og medarbeideren mottar automatisk et varsel via mobilappen, som forteller at vedkommende er lagt til på tidsplanen. Medarbeidere kan også varsles proaktivt om ledige vakter som samsvarer med deres forespørsel om mer jobb.
Kommer bedrifter til å bruke kunstig intelligens i personalplanlegging til å utnytte medarbeiderne sine?
Noen frykter at kunstig intelligens i programmer for personalplanlegging kan brukes til å utnytte arbeidstakere, redusere kostnader og øke fortjenestemarginene på bekostning av arbeidstakernes interesser. Dette er en berettiget frykt.
Enkelte algoritmer tar ikke hensyn til gjeldende regler og hva som er rettferdig i tidsplanleggingen. Ledere og selskaper som ikke prioriterer de ansattes velferd, kan få opprettet automatiske tidsplaner som ignorerer bemanningsregler og hensynet til god balanse mellom arbeid og fritid, som ikke blir kommunisert på forhånd, og som ikke håndterer fravær eller ferieforespørsler effektivt.
Dette sitatet fra en rapport i tidsskriftet Vice forklarer dette nærmere:
«Med denne mangelen på innsyn bygger hvitsnipputviklere systemer som gir bedrifter større kontroll over arbeiderne. Når vakter legges inn i stramme tidsplaner, kan en forespørsel om endringer i tidsplanen til en ansatt forårsake en snøballeffekt som skaper ubalanse i systemet.
Så forhandler arbeiderne seg imellom om bytte av vakter ved hjelp av interne apper, men siden de fleste arbeidernes tilgjengelighet allerede er kodet inn i tidsplanene deres, vil mange være opptatt med andre ting, som utdanning eller omsorg for barn. Dermed blir det enda vanskeligere for timelønnede arbeidere å få kontroll over fritiden sin. Dette kan føre til at de trekker seg og mister lønn eller bruker sykemelding unødvendig.»
Vi er imidlertid overbevist om at en vellykket virksomhet avhenger av tilfredse medarbeidere. Bedrifter som i sin tidsplanlegging ikke prioriterer medarbeidernes velferd, vil derfor på sikt stå overfor konsekvenser som høyere personalomsetning, lavere produktivitet og høyere sykefravær.
Det umiddelbare svaret på dette er nei – vi er ikke i nærheten av å utvikle kunstig intelligens med innlevelsesevne.
Mange ansatte og ledere lurer på om kunstig intelligens har evnen til å vurdere andre, mer menneskelige faktorer (ut over rene data) når den lager tidsplaner. Vil den for eksempel ta hensyn til at medarbeider A ikke har hatt fri lenge nok de siste tre månedene til å besøke familien sin, eller at medarbeider B har jobbet hver eneste fredagskveld de siste tre ukene?
Argumentet er at et menneske ville vite svaret på disse spørsmålene, og ville kunne bruke denne kunnskapen til å lage en mer rettferdig tidsplan.
Den gode nyheten er at kunstig intelligens også kan gjøre dette, hvis bedriften bestemmer seg for å optimalisere tidsplanene basert på medarbeidertilfredshet.
Det betyr å ta hensyn til faktorer som stabilitet, forutsigbarhet og rettferdighet i tidsplanleggingen. Quinyx har for eksempel allerede et effektivt sett med tidsregler som gjør det mulig å optimalisere tidsplaner for rettferdighet.
Vi tar også hensyn til medarbeidernes synspunkter på sin arbeidshverdag, og vi har muligheten til å samle synspunkter som kan brukes til å forbedre algoritmene.
Som Mike Walsh, forfatteren av The Algorithmic Leader: How to Be Smart When Machines Are Smarter Than You, skrev i fagbladet Harvard Business Review:
«Algoritmer er ikke negative i seg selv. Automatisering av transaksjonelle og repetitive oppgaver burde kunne frigjøre folk til mer interessant og meningsfullt arbeid. Og i forbindelse med subtile og komplekse avgjørelser som krever menneskelig kontekst og fintfølelse, gir algoritmer muligheten til å øke stabens effektivitet, ved å optimalisere de kombinerte talentene fremfor å maksimere den enkeltes bidrag. Med andre ord, i stedet for å bruke algoritmer som et våpen til å overvåke arbeidsplassen, kan du bruke dem til å ’hacke’ selskapets arbeidskultur og organisasjonsstruktur.»
Last ned vår gratis veiledning Alt du trenger å vite om personalplanlegging og oppdag hvordan kunstig intelligens kan hjelpe deg med å effektivisere arbeidsstyrken.